Hjemmekontor ikke alltid best?

Bla ned

Jeg kom her en dag til å tenke på en velskrevet artikkel fra HansPetter.info med tittelen Jobben bra, men hjemme best. Hans-Petter løfter i denne artikkelen frem mange gode argumenter for hvorfor han i sin jobb er mer effektiv på hjemmekontoret enn i et åpent kontorlandskap sammen med (forstyrrende?) kollegaer. Grunnen til at jeg begynte å tenke på denne artikkelen som jeg første gang leste for lenge siden henger kanskje sammen med min egen situasjon der jeg har vært mye på reise det siste halvåret (burde jeg holdt meg på hjemmekontoret???). Og for en gangs skyld fikk jeg lyst til å utfordre tankene til godeste Hans-Petter litt.

For meg blir spørsmålet i seg selv en sterk forenkling. Det handler for meg ikke lenger om å sitte i et åpent kontorlandskap eller på hjemmekontoret. Det handler også om å sitte ute i helt andre sine kontorlokaler, eller kanskje på et tog, et fly, et hotellrom, eller på en flyplass!

Det er den nye «arbeiderklassen» i Norge vi her snakker om. Det er ikke den delen av befolkningen som skaper verdier gjennom å jobbe ved eller på en maskin, ved å drive et hotell eller selge varer i en butikk, ved å undervise i et klasserom eller med å utvikle barna dine i en barnehage. Vi snakker om kunnskapsarbeideren, den delen av befolkningen og arbeidsstokken som skaper verdier gjennom å samhandle med andre – uten av dette lenger er forbundet med et bestemt sted dette skal gjøres.

Noen år tilbake samhandlet vi mest innenfor en gruppe mennesker, et team, en avdeling eller på et kontor. Disse organisasjonene har blitt mer og mer «virtuelle», og oftere enn før ser vi også at vi samhandler og skaper verdier sammen med kollegaer som ikke engang jobber i vårt eget selskap. Når vi ser et nytt mønster av hvordan verdiskapningen skjer, er det viktig at vi heller ikke prøver å løse oppgavene på samme måte som vi gjorde tidligere.

Could illustration

Verktøyene vi bruker i denne verdiskapningen, eller samhandlingen, må da også støtte ulike måter å jobbe på. De må være uavhengige av tid, sted og enhet det er riktig å jobbe fra. Det er derfor skybaserte tjenester som Dropbox (ikke nødvendigvis produktet, men konseptet!) har blitt så viktige for oss. Det er derfor vi (etter min mening) vil se mer og mer av denne typen tjenester i tiden fremover. Dette gjelder også samhandlingsløsningene som gir oss mulighet til å snakke sammen på en effektiv måte, som er mitt fokus nå for tiden. Tjenestene må være enkle å ta i bruk, og de må være tilgjengelige på den måten vi trenger å bruke de på.

De verktøyene vi tilbyr våre ansatte må understøtte den måten det er riktig for de å jobbe på der og da. Noen ganger er dette faktisk i kontorlandskapet når man ønsker å samhandle innenfor sitt eget team, være sosiale og ta den uformelle kaffekoppen sammen. Andre ganger er dette fra hjemmekontoret om man skal sitte med tyngre oppgaver som krever konsentrasjon og fokus over en lenger periode. Og noen ganger er det riktige å være «på veien» eller på reise for å fysisk sitte i samme rom som sine kollegaer, samarbeidspartnere eller kunder. Videokonferanse er et fantastisk verktøy som lar oss jobbe sammen på et annet nivå og med en annen kvalitet enn vi kunne gjøre for bare noen få år siden, men det kan aldri erstatte fysisk nærvær om man skal sitte sammen i lengre møter med høyt fokus.

Vi må aldri tenke at det ene skal erstatte det andre. Vi må aldri tenke at hjemmekontoret skal erstatte kontorfellesskapet, eller at videokonferanse skal erstatte reiser (Dropbox har heller ikke erstattet filer…!). Men vi må sikre at vi får gjort oppgavene med høyt fokus i en riktig arbeidssituasjon (kan være hjemmekontoret for noen) til at vi kan gjøre samhandlingsoppgavene i kontorfellesskapet på en optimal måte. Og vi må bruke videokonferanse på riktig måte til at vi får jobbet effektivt sammen når vi først gjør tidsinvesteringen i et heldagsmøte med tilhørende reisetid.

Og viktigst av alt; tjenestene og verktøyene vi gir til våre brukere må være fleksible nok til at de støtter den riktige måten å utføre alle oppgavene den ansatte er satt til å løse – på denne måten blir samhandlingen, og dermed verdiskapningen, den beste!

Tags:

2 Comments

  1. Godt innlegg. Selv kan jeg relatere til både ditt og Hans Petter NH sitt innlegg. Jeg tror de fleste av og til i perioder trenger det man kan kalle «hjemmekontor» for å få full konsentrasjon og gjemme seg litt fra de stadige «har du to minutter». Likevel er de to minuttene ofte svært nyttige. Ingen vokser uten å bli utfordret og innspill fra kollegaer og andre på en arbeidsplass. Denne sosialiseringen i løpet av en dag er helt uvurderlig. Det gjelder for så vidt også det å ha kontor andre plasser som du skriver – på flyplasser, hotellrom og hos kunder. Diskusjonen rundt åpne landskap er en litt annen. Det kan enten bli et svært forstyrrende element og tidstyv, eller det kan være uvurderlig i prosjekt hvor man arbeider sammen eller for å løse oppgaver sammen. Jeg tror jeg lander på en mellomting. Hjemmekontor er for meg noe man benytter seg av hvis man må. Når man har en fastsatt oppgave som må gjennomføres på en gitt tid. På en arbeidsplass ser gjerne ikke de fleste dager slik ut, da må man være smidig og endre oppgaver etter behov. Egne – kundens og sine kollegaers/selskapets behov.

  2. Helt enig, Cecilie! Men også viktig å huske at «kontoret» i fremtiden ikke bør være bare et kontor, men et aktivitetsbasert lokale skapt for ulike funksjoner innenfor verdiskapning – stillerom, arbeidsrom, grupperom, «lekerom» osv 😉

Legg inn kommentar