Fenomenet Brann fra Bergen

Bla ned

Hvorfor er dette laget så viktig for byen Bergen? Hvorfor er alle bergensere i disse dager opptatt av bare EN ting? Hvorfor virker det som hele Bergen kommer til å gå inn i en kollektiv depresjon om Brann rykker ned til 1. divisjon i kveld? Hvordan har denne klubben fått en slik posisjon i en hel by sitt hjerte?

«Jeg føler det litt som om jeg har blitt landslagstrener for Bergen»

Som innflytter til Bergen igjennom snart 20 år, har jeg fått være med å betrakte dette spennende fenomenet litt fra utsiden, men likevel på innsiden, gjennom alle disse årene. For det der det jeg er. Innflytter. Bergenser er ikke noe man blir, det er noe man er født til. Alle vi andre er litt på utsiden. Innflyttere. Og kan på denne måten på nært hold betrakte det som skjer på innsiden. Fra utsiden.

For det første er Bergen Norges største småby. Oslo har et eller annet unikt, uhåndgripelig upersonlig over seg i norsk sammenheng. Resten av byene i Norge er småbyer – og blant dem Bergen den desidert største av de. Dermed er det på mange måter naturlig også at Brann er et spesielt stort og personlig fotballag i norsk sammenheng. Det er mulig at klubbene Tromsø og Molde har en like stor plass i hver og en av innbyggerene sitt hjerte, men når det blir 250.000 hjerter blir det naturlig nok større enn om det er 30.000 eller 20.000 av de.

Samtidig må vi også se litt på historien. SK Brann ble grunnlagt helt tilbake til 26. september 1908. Brann er en klubb med lang historie. Når klubben ble grunnlagt var det under navnet Ski- og Fodboldklubben Brann. Det opprinnelige navnet er et paradoks i seg selv, for det er vel ingen tvil om det er EN idrett som har betydd noe i Bergen. Riktignok har også håndballen klart å samle noen 100-talls tilskuere, men i en helt annen målestokk. Dette har nok samlet interessen fra ALLE bergensere rundt fotballen og Brann.

Samtidig tror jeg geografi og historien rundt handelsstedet Bergen har spilt en stor betydning også for Brann. Det er ingen tvil om hva som er hovedstaden på Vestlandet, og til Bergen har folk valfartet i mange århudre enten det har vært for sine handelsvarer eller andre formål. Hvor mange vestlendinger har ikke et forhold til Bergen fra at de har sturdert i byen?

Men det viktigste enkeltpoenget er nok det bergenske folkelynnet, folkeslaget, det ekte BERGENSKE i Bergen. Det er nok Bergenseren i seg selv som gjør at alle har et forhold til Brann. Lidenskapen. Engasjementet. Troen og håpet. Alt blir litt ekstra lidenskaplig når det er i Bergen. Enten det er Fløien, Ulriken, Fjellveien, Festspillene eller Akvariet. Så også med Brann. Bergen er så vidt meg bekjent den eneste byen i Norge som har sin egen nasjonalsang. Når Brann spiller sine hjemmekamper runger Nystemten over «halve Bergen». Det er en høytidlighet, det er en bergenskhet over det hele!

Nettopp derfor er det nok Rikard Norling følte det som han var blitt landslagstrener for Bergen når han som nyansatt trener kom til byen. Nettopp derfor er det nok at TV-sendte fotballkamper med Brann har 20.000 flere seere i snitt enn TV-sendte fotballkamper uten Brann. Nettopp derfor er det nok at Brann år etter år er blant klubbene med flest tilskuere i snitt på Stadion.

Nettopp derfor er det nok at Tippeligaen vil bli fattigere uten Brann. Fattigere både på ekte lidenskap og på annonseinntekter!

Tags:

Legg inn kommentar