Jeg ser til stadighet at det er litt forvirring (og diskusjoner) rundt begrepet “mesh” når folk skal bytte ut sine løsninger for trådløst nettverk, enten det er i hjemmet eller i de minste bedriftene. Ofte blir det referert til at man ønsker en løsning med “mesh”, og nesten like ofte blir det kommentert eller korrigert rundt hva dette egentlig betyr. Derfor ønsker jeg her å komme med en liten oppklaring for å skille litt “snørr og bart”.
Jeg synes i utgangspunktet det ikke er rart i det hele tatt at mannen i gata surrer litt med begrepet når man ser hvordan den såkalte “fagpressen” også roter rundt i ord og uttrykk på sin underfundige måte. På samme måte er også flere av produsentene uryddige i hva de kaller produktene sine, og da er det jo ikke rart at dette adopteres også til uskyldige brukere.
Det man som oftest referer til når man sier at man ønsker et “mesh nettverk” eller et “mesh system” er at man ønsker å ha flere trådløse systemer som snakker sammen for å kunne bygge et trådløst nettverk som har bedre dekning og større radioomfang enn det et enkelt trådløst aksesspunkt kan dekke. For å få til dette kan man ikke bare kjøpe flere uavhengige aksesspunkter og sette opp disse hver for seg, da vil dette faktisk i mange tilfeller kunne virke mot sin hensikt og kunne “slåss” om kapasiteten i radionettverket. Derimot så ønsker man et nettverk som jobber sammen, som blir enige om hvilke kanaler som blir brukt på hvert enkelt aksesspunkt (det er jo hele grunnen til at vi har flere kanaler å velge mellom innenfor trådløs-standarden), og på toppen av det hele et system som gjør at man kan “roame” mellom de ulike aksesspunktene uten at klienten mister forbindelsen. Det siste er jo spesielt viktig dersom man for eksempel er i en telefonsamtale (WiFI Calling som mobiloperatørene kaller det), i en Teams-samtale eller streamer Netflix og ikke ønsker avbrudd eller “klipping”.
Med moderne løsninger for trådløst nettverk kan man enkelt oppnå dette med at aksesspunktene har funksjonalitet for å snakke med hverandre, de danner et felles kontrollplan der de utveksler informasjon, og man får et felles administrasjonsverktøy for å kunne sette opp hele systemet som en enhet. Man oppretter på denne måten som administrator enkelt et nettverk (eller SSID) som blir synlig på alle aksesspunktene. Som oftest blir nettverket i tillegg synlig på 2 ulike frekvensbånd (2,4Ghz og 5Ghz), slik at dette i utgangspunktet også kringkastes 2 ganger per aksesspunkt. Alt dette blir da usynlig for brukeren (PC’en, mobiltelefonen eller hva man bruker), og man kobler seg bare til nettverksnavnet, og systemet selv (egentlig klienten) styrer det slik at brukeren ikke trenger å vite hvilket aksesspunkt eller hvilken radio på det aksesspunktet den faktisk bruker. Denne funksjonaliteten, og at det dannes et felles kontrollplan for alle radioene, er avgjørende for å få til et velfungerende, moderne trådløsnettverk som tilfredsstiller dagens behov. Men dette heter ikke “mesh”!
Begrepet “mesh” har eksistert langt lenger enn funksjonaliteten over har vært tilgjengelig i konsumerprodukter, og henviser derimot til måten disse trådløse aksesspunktene kobles sammen på. Dette kan man nemlig gjøre på to måter:
- Med kablet nettverk, dvs. kabel mellom aksesspunktene
- Trådløst, der man da bruker typisk en av radioene til å også transportere trafikken mellom aksesspunktene. Denne metoden omtales også som “mesh”
Når man benytter trådløsnettverket også til å overføre trafikken mellom aksesspunktene betyr dette at man bruker av den totale tilgjengelige radiokapasiteten til å gjøre denne oppgaven. Et typisk mesh-oppsett vil derfor også kunne oppleves å ha en lavere ytelse/hastighet enn et kablet oppsett. Trådløst nettverk er et såkalt delt medium (for de av oss som er gamle nok til det kan vi tenke tilbake til tiden før begrepet “switch” ble vanlig og vi brukte en “hub” til å koble sammen nettverket vårt), hvilket innebærer at alle klienter må vente på sin tur med å snakke. Dette betyr i sin tur eksempelvis at klienten først må snakke med aksesspunktet, så må aksesspunktet igjen vente på sin tur før det kan sende dataene videre til neste aksesspunkt (som gjerne har “kabelen til internett”). Legger man da på at kanskje naboen i tillegg bruker samme kanal som er brukt til denne uplinken blir det mye venting og dårligere ytelse/hastighet.
“Kable når man kan, mesh når man må
Dette er jo fysiske lover og bare slik det fungerer med trådløst nettverk, men samtidig har jo teknologien nå kommet så langt med WiFi6 og 802.11ax at “ventetiden” normalt oppleves som ubetydelig og man likevel får kjempegod kapasitet. Men husk at det er fortsatt et delt medium, og det er mange faktorer som kan spille inn. Med mer og mer bruk av 5Ghz radio blir rekkevidden på trådløssignalene kortere, og har man for dårlig dekning er det åpenbart at man trenger flere aksesspunkter, og mesh er da en enkel løsning for mange. Og det fungerer. Min huskeregel er likevel ganske enkel: Kable når man kan, mesh når man må.