Vi har alle et forhold til pris og kvalitet når vi handler våre varer og tjenester. Billig OG bra kan noen ganger være riktig, men i de fleste tilfeller gjør vi en vurdering av hvilken av de to som er viktigst for oss. Når opplevd kvalitet ikke er det viktigste, gjør vi ofte en vurdering av hva som er ”bra nok”, og velger så den billigste av disse. For meg personlig gjelder dette mange forbruksvarer til husholdningen som bakepapir, mais, toalettbørster osv.
Men i mange andre tilfeller er jeg mer opptatt av opplevd kvalitet på varen eller tjenesten. Slik tenker jeg for eksempel når jeg handler banktjenester. Jeg bruker ikke DNB først og fremst på grunn av at de kan gi meg den laveste renten i markedet (for det er nok heller ikke tilfelle), men fordi jeg opplever at de har de tjenestene, og kvaliteten, jeg som forbruker av banktjenester er opptatt av. Nå kan vi jo sikkert diskutere kvaliteten på tjenestene den siste uken, og det er det det handler litt om her. Fortsatt opplever jeg at DNB leverer de riktige tjenestene til meg, så dette er ikke en trussel om å bytte bank. Men jeg er heller litt bekymret rundt hvordan DNB har tenkt når de har anskaffet SINE tjenester.
Om vi overlot ansvaret for innkjøp av utrykningskjøretøyer i Norge til noen som fortsatt hadde hovedvekten av kompetansen sin på hest og kjerre ville vi hatt et problem. Det problemet tror jeg alle ville sett tydelig.
DNB har gjort som mange andre norske selskaper har gjort over det siste 10 året. De har gjennomgått en prosess fra å kjøpe IT-tjenester fra en norsk leverandør, som helt sikkert ikke var den billigste, til å kjøpe ”de samme” tjenestene fra India. Jeg skal heller ikke begi meg utpå å definere kvaliteten på de norske tjenestene de tidligere brukte, for det er et annet tema. Jeg vil heller legge vekten på begrepet ”de samme” tjenestene. Hvordan defineres ”de samme” tjenestene, for det er her kvalitetselementet kommer inn i en hver anskaffelsesprosess.
Jeg har selv opp gjennom årene jobbet som leverandør til et antall anskaffelser innenfor IT-tjenester, og mener jeg har sett en utvikling her som jeg selv ikke er helt komfortabel med. Kvalitetselementet står fortsatt sentralt og sterkt vektet i de fleste anskaffelser, men oftere og oftere opplever jeg at kompleksiteten i definisjonen av kvalitet har økt (teknologien og tjenestene har blitt mer komplekse), og innkjøpskompetansen på området ikke har klart å følge med. Dette betyr at i mange anskaffelser blir kvalitet vektet som ”bra nok”, og at tilbydere derfor likestilles på kvalitetselementet. På denne måten blir elementet kvalitet i praksis eliminert fordi man ikke klarer å skille på leverandører, og man står ofte igjen med pris (i tillegg til et høyst teoretisk element rundt ”miljø”) som eneste tellende kriteriet.
Og for å være presis på det, dette handler IKKE om indiske vs norske tilbydere, det kan like gjerne være norske tilbydere som tilbyr et ”for enkelt” produkt til sine kunder, og dessverre vinner med dette. Risikoen for dette havner på kunden sine hender (joda, de kan alltids sanksjonere med økonomiske reaksjoner mot leverandør), og i det siste har vi sett altfor mange saker som har kommet ut i offentligheten nettopp rundt indiske tjenesteleverandører til norske viktige tjenester.
Noen eksempler på dette kan være Tastefeilen som stoppet Statoil, Driftet Nødnettet ulovlig fra India og Finanstilsynet ber DNB rydde opp etter nettbanktrøbbel.
Vi snakker her om tjenester som alle oppleves som relativt kritiske på hver sin måte, og man ikke kan leve med anskaffes etter ”bra nok” og billigst. Jeg mistenker ingen av aktørene over å ha kjøpt ”bra nok” og billigst bevisst, men frykter dessverre at dette går på kompetansen til de som gjør innkjøpene, at man her rett og slett ikke er gode nok på å skille billig fra bra. Teknologi og IT er relativt ”nytt” og utvikler seg fort, og ja, dette gjør det vanskelig å henge med på utviklingen også på anskaffelser. Om vi overlot ansvaret for innkjøp av utrykningskjøretøyer i Norge til noen som fortsatt hadde hovedvekten av kompetansen sin på hest og kjerre ville vi hatt et problem. Det problemet tror jeg alle ville sett tydelig. Men mest sannsynlig ville vi endt opp med veldig billige utrykningskjøretøyer…
